{"id":47,"date":"2012-12-20T12:49:08","date_gmt":"2012-12-20T11:49:08","guid":{"rendered":"http:\/\/blogg-342.vm.ntnu.no\/norboltest\/?page_id=47"},"modified":"2026-01-13T11:43:21","modified_gmt":"2026-01-13T11:43:21","slug":"hva-er-dna-strekkoding","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/hva-er-dna-strekkoding\/","title":{"rendered":"Hva er DNA-strekkoding?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Stor humleflue, Bombylius major<\/i>. Foto: Torbj\u00f8rn Ekrem.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

DNA-strekkoding<\/strong>, ogs\u00e5 kalt DNA-barcoding<\/em>, er en effektiv og standardisert metode for \u00e5 identifisere arter ved hjelp av genetisk informasjon. Metoden bygger p\u00e5 analyse av en kort, definert del av arvematerialet (DNA) som fungerer som en genetisk strekkode<\/strong> for arten.<\/p>\n\n\n\n

Prinsippet er enkelt: DNA fra en ukjent organisme sekvenseres og sammenlignes med DNA-sekvenser fra kjente arter i et kvalitetssikret referansebibliotek. Navnet \u00abstrekkoding\u00bb viser til parallellen med strekkoder i detaljhandelen, der hver vare har en unik kode som muliggj\u00f8r rask og presis identifikasjon.<\/p>\n\n\n\n

DNA-strekkoding er basert p\u00e5 at den genetiske variasjonen i et bestemt DNA-segment vanligvis er st\u00f8rre mellom arter enn innenfor arter<\/strong>. N\u00e5r dette skillet er tilstrekkelig tydelig, kan DNA-segmentet brukes b\u00e5de til artsavgrensing og til identifisering av ukjente organismer. Hvor godt metoden fungerer, varierer mellom ulike organismegrupper, men for de fleste grupper gir den p\u00e5litelig artsidentifikasjon.<\/p>\n\n\n\n

Et globalt, kvalitetssikret referansebibliotek for DNA-strekkoder fra flercellede organismer er etablert gjennom Barcode of Life Data Systems (BOLD)<\/strong><\/a>. Databasen inneholder i dag over 19 millioner DNA-sekvenser fra mer enn 1,3 millioner arter<\/strong>, og oppdateres kontinuerlig. NorBOL bidrar aktivt til \u00e5 utvide og forbedre dette biblioteket gjennom innsamling, kvalitetssikring og deling av data for norske arter.<\/p>\n\n\n\n

Siden oppstarten i 2003 har DNA-strekkoding utviklet seg fra et avgrenset forskningsprosjekt til et omfattende internasjonalt samarbeid. International Barcode of Life (iBOL) <\/strong><\/a>er et globalt nettverk av organisasjoner og land som jobber med DNA-strekkoding. I Europa er enkeltpersoner og institusjoner organisert under iBOL Europe<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Hva kan DNA-strekkoding brukes til?<\/h2>\n\n\n\n

DNA-strekkoding har et bredt spekter av anvendelser, alle knyttet til sikker og effektiv identifisering av arter. Sammenlignet med tradisjonelle, morfologiske metoder har DNA-strekkoding flere viktige fordeler:

Metoden kan identifisere arter i alle livsstadier<\/strong>, inkludert egg, larver og fragmenterte organismer<\/p><\/p>\n\n\n\n

Arter kan bestemmes basert p\u00e5 sm\u00e5 eller ufullstendige pr\u00f8ver<\/strong>, der morfologiske kjennetegn mangler<\/p>

DNA-strekkoding muliggj\u00f8r raskere og mer objektiv artsidentifikasjon<\/strong> enn manuell bestemmelse<\/p><\/p>\n\n\n\n

Metoden kan skille mellom kryptiske arter<\/strong>, det vil si arter som er morfologisk like, men genetisk ulike<\/p><\/p>\n\n\n\n

DNA-strekkoding bidrar til bedre oversikt over artsmangfold<\/strong>, b\u00e5de nasjonalt og globalt<\/p><\/p>\n\n\n\n

Metoden er et viktig verkt\u00f8y for biologisk overv\u00e5kning<\/strong> i terrestriske og akvatiske \u00f8kosystemer<\/p>

DNA-strekkoding legger grunnlaget for digitale verkt\u00f8y for artsidentifikasjon<\/strong>.<\/p>
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

DNA-strekkoding, ogs\u00e5 kalt DNA-barcoding, er en effektiv og standardisert metode for \u00e5 identifisere arter ved hjelp av genetisk informasjon. Metoden bygger p\u00e5 analyse av en kort, definert del av arvematerialet (DNA) som fungerer som en genetisk strekkode for arten. Prinsippet er enkelt: DNA fra en ukjent organisme sekvenseres og sammenlignes med DNA-sekvenser fra kjente arter […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":15,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-47","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/47","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=47"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/47\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1871,"href":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/47\/revisions\/1871"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.norbol.org\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=47"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}