DNA-strekkoding, også kalt DNA-barcoding, er en effektiv og standardisert metode for å identifisere arter ved hjelp av genetisk informasjon. Metoden bygger på analyse av en kort, definert del av arvematerialet (DNA) som fungerer som en genetisk strekkode for arten.
Prinsippet er enkelt: DNA fra en ukjent organisme sekvenseres og sammenlignes med DNA-sekvenser fra kjente arter i et kvalitetssikret referansebibliotek. Navnet «strekkoding» viser til parallellen med strekkoder i detaljhandelen, der hver vare har en unik kode som muliggjør rask og presis identifikasjon.
DNA-strekkoding er basert på at den genetiske variasjonen i et bestemt DNA-segment vanligvis er større mellom arter enn innenfor arter. Når dette skillet er tilstrekkelig tydelig, kan DNA-segmentet brukes både til artsavgrensing og til identifisering av ukjente organismer. Hvor godt metoden fungerer, varierer mellom ulike organismegrupper, men for de fleste grupper gir den pålitelig artsidentifikasjon.
Et globalt, kvalitetssikret referansebibliotek for DNA-strekkoder fra flercellede organismer er etablert gjennom Barcode of Life Data Systems (BOLD). Databasen inneholder i dag over 19 millioner DNA-sekvenser fra mer enn 1,3 millioner arter, og oppdateres kontinuerlig. NorBOL bidrar aktivt til å utvide og forbedre dette biblioteket gjennom innsamling, kvalitetssikring og deling av data for norske arter.
Siden oppstarten i 2003 har DNA-strekkoding utviklet seg fra et avgrenset forskningsprosjekt til et omfattende internasjonalt samarbeid. International Barcode of Life (iBOL) er et globalt nettverk av organisasjoner og land som jobber med DNA-strekkoding. I Europa er enkeltpersoner og institusjoner organisert under iBOL Europe.
Hva kan DNA-strekkoding brukes til?
DNA-strekkoding har et bredt spekter av anvendelser, alle knyttet til sikker og effektiv identifisering av arter. Sammenlignet med tradisjonelle, morfologiske metoder har DNA-strekkoding flere viktige fordeler:
Metoden kan identifisere arter i alle livsstadier, inkludert egg, larver og fragmenterte organismer
Arter kan bestemmes basert på små eller ufullstendige prøver, der morfologiske kjennetegn mangler
DNA-strekkoding muliggjør raskere og mer objektiv artsidentifikasjon enn manuell bestemmelse
Metoden kan skille mellom kryptiske arter, det vil si arter som er morfologisk like, men genetisk ulike
DNA-strekkoding bidrar til bedre oversikt over artsmangfold, både nasjonalt og globalt
Metoden er et viktig verktøy for biologisk overvåkning i terrestriske og akvatiske økosystemer
DNA-strekkoding legger grunnlaget for digitale verktøy for artsidentifikasjon.