Prosjekter i Norge

Det er et stort antall forsknings- og inventeringsprosjekter som involverer DNA-strekkoding i Norge. I tillegg til prosjekter som bidrar til referansebiblioteket og NorBOLs arbeid, er det et økende antall anvendte prosjekter som benytter DNA-strekkoding i taksonomi, mattrygghet og miljøforskning.

NorBOL har så langt hatt sterkest fokus på fire hovedområder (se under), men fra og med 2014 vil også andre delprosjekter være viktige bidrag til strekkodebiblioteket over norske arter. Ettersom biblioteket vokser blir koordineringen av arbeidet viktig for å forhindre overlapp i strekkodingen av arter. Dette koordineringsarbeidet er fordelt på organismegrupper:

  • NTNU Vitenskapsmuseet (kontakt Aina Mærk Aspaas): moser (Bryophyta), spretthaler (Collembola), døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera), øyenstikkere (Odonata), vårfluer (Trichoptera), mudderfluer (Megaloptera), midd (Acari), tovinger (Diptera).
  • Naturhistorisk museum, UiO (kontakt Gunnhild Marthinsen): stilksporesopp (Basidiomycota), lav (Lichenes), mangeføttinger (Myriapoda), rettvinger (Orthoptera), plantesugere (Hemiptera), nettvinger (Neuroptera), skorpionfluer (Mecoptera), biller (Coleoptera), sommerfugler (Lepidoptera), veps (Hymenoptera), edderkopper (Araneae), vevkjerringer (Opiliones), krypdyr (Reptilia), amfibier (Amphibia), fugl (Aves), pattedyr (Mammalia), ferskvannsfisk (Pisces).
  • Universitetsmuseet i Bergen, UiB (kontakt Katrine Kongshavn): makroalger, svamper (Porifera), nesledyr (Cnidaria), leddormer (Annelida), bladføttinger (Branchiopoda), muslingkreps (Ostracoda), hoppekreps (Copepoda), fiskelus (Branchiura), rankeføttinger (Cirripedia), storkreps (Malacostraca), havedderkopper (Pycnogonida), mosdyr (Bryozoa), bløtdyr (Mollusca), armfotinger (Brachipoda), pigghuder (Echinodermata), kappedyr (Tunicata), marine fisk (Pisces).
  • Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UiT (kontakt Marie Kristine Føreid): karplanter (Tracheophyta), sekksporesopp (Ascomycota).

En database over de artene som er strekkodet så langt finnes her: search.norbol.org.

 

DNA-strekkoding av materiale fra Artsprosjekter

Mange prosjekter finansiert av det norske Artsprosjektet har DNA-strekkoding som en sentral del av resultatoppnåelsen. NorBOL ønsker å bistå med rådgivning og teknisk assistanse til prøvetaking, fotografering og opplasting av data til BOLD. Dette kan for eksempel også innebære deltakelse på tokt og/eller assistanse med innlegging av sekvenser og kromatogramfiler i tilfeller der sekvensering gjøres i eget laboratorium. Aktiviteten foregår i utgangspunktet ved universitetsmuseene der det forventes at materialet deponeres, og som har lengst erfaring med DNA-strekkoding, men også andre NorBOL-institusjoner kan involveres. Kontaktperson er Torbjørn Ekrem.

DNA-strekkoding av marine invertebrater

Universitetsmuseet i Bergen har de senere årene satset aktivt på innsamling av materiale som kan strekkodes med DNA. Det foreliggende materialet er blant annet anskaffet gjennom omfattende inventeringer i Skagerrak, ved Mørekysten, og MAREANO-prosjektets innsamlinger i Nord-Norge. Innsamling og taksonomisk bearbeiding av mange marine organismegrupper er svært ressurskrevende, og dette hovedområdet vil dra nytte av de fordelene som ligger i å strekkode materiale som samles inn gjennom eksisterende prosjekter. Til tross for viktigheten av kunnskap om marint liv for industri og forvaltning i Norge, er det bare strekkodet rundt 1 % av kjente marine invertebrater. NorBOL ønsker å heve dette nivået betraktelig og bidra til at iBOL når sitt ambisiøse mål om å strekkode 100 000 arter innen 2015. Kontaktperson er Endre Willassen.

DNA-strekkoding av terrestriske karplanter og sopp

Denne arbeidspakken har vært fokusert på strekkoding av 2000 terrestriske karplantearter og 800 arter sopp fra Troms og Finnmark oppbevart ved Tromsø museum. NorBOL har som regional node i iBOL et spesielt ansvar for nordområdene og dette delprosjektet er et viktig bidrag i arbeidsgruppen på polar strekkoding (WG 1:10) i iBOL. For karplanter vil vi bruke en veldig avansert DNA teknikk kalt «low coverage shotgun sequencing of genomic DNA». Strekkoding har vært mer problematisk i karplanter enn i andre organisme grupper fordi ingen korte regioner har fungert på tvers av hele gruppen. Den nye metoden gir oss et referanse bibliotek som vil bestå av hele kloroplast og ribosomal DNA. Vi vil dermed bli i stand til å studere for eksempel slektskap for alle plantearter, evolusjon av organeller, og utvikle strekkoder for spesielle plantegrupper eller fossil DNA. Kontaktperson er Inger Greve Alsos.

DNA-strekkoding av materiale i vitenskapelige samlinger

Material i vitenskapelige samlinger er svært verdifullt for DNA-strekkoding fordi det er kvalitetssikret mht. identifikasjon og meta-data, og DNA-strekkoding av insekter på nål har vist seg å være en effektiv måte å generere mange strekkoder på kort tid. Denne arbeidspakken har fokusert spesifikt på utnyttelse av allerede innsamlet og databaseregistrert materiale og arbeidet er i stor grad utført som sommerjobb for  biologistudenter. Naturhistorisk museum i Oslo hadde ansvaret for arbeidet i 2012 og 2013, kontaktperson er Arild Johnsen.