Aktuelt

Desembernatt ved Tromsø museum

06/12/2017

Torsdag 30. november var det duket får den årlige aktiviteten «Desembernatt» ved Tromsø museum. I år var det totalt 518 personer som tok turen innom Museet i løpet av arrangementet, noe vi er godt fornøyd med. Det var aktiviteter for store og små med diverse verksteder, vandring i samlingene, foredrag og midnattskonsert.

NorBOL og ECOGEN slo seg sammen om en barneaktivitet kalt «DNA lab» der vi formidlet hva DNA er og hvordan vi kan bruke en database med DNA strekkoder til å avdekke hva som levde tilbake i tid. Aktiviteten var veldig populær og flere barn kom tilbake til oss mange ganger i løpet av kvelden.

Desembernatt-2017_Foto-Julia-BrekmoDesembernatt ved Tromsø museum 2017. Foto Julia Brekmo, Tromsø Museum – Universitetsmuseet.

Aktiviteten gitt ut på at vi hadde laget en sedimentkjerne som symboliserte tiden fra nå og 20 000 år tilbake i tid. Barna ble fortalt hvordan vi arbeider og på en «prøve» kunne de selv velge om de ville ha en «plante-primer» eller en «dyre-primer». De trakk dermed en sekvens som de måtte sammenligne med en database for å finne ut hvilken art de hadde funnet sekvensen på. Når dyret/planten var funnet, ble den laget med piperensere. Dette var en populær aktivitet der barna satt i ro slik at vi også fikk snakket med foreldrene/besteforeldrene om NorBOL og DNA-stekkoding.

Dyr fra DesembernattDyr fra Desembernatt. Foto Marie K. Føreid Merkel.

Konklusjonen etter at sekvensene fra sedimentkjernen ble analysert av mange ivrige små forskere, var at det fantes utrolig mange fargerike kjempeedderkopper, kameleoner, rosa og hvite harepuser og diverse andre dyr i Tromsø fra 20 000 år siden og frem til i dag. Vi fikk også noen få tilfeller av fantasidinosaurer, blå påskeliljer og noen veldig fargerike fioler. Det ble konkludert med at det var veldig bra å ha en database/datamaskin hvor vi kunne sammenligne sekvensene vi fikk av prøvene.

Marie K. Føreid Merkel

Uoverensstemmelse mellom morfologi og DNA-strekkoder i lav, sopp og insekter

01/12/2017

Naturhistorisk museum i Oslo har ansvar for koordinering av strekkoding av norske lav, stilksporesopp og terrestriske insekter. Fra disse gruppene plukket vi ut tre eksempler på uoverensstemmelse mellom morfologi og strekkoder, som er oppdaget her ved museet, eller av våre samarbeidspartnere.

Calvitimela

I lavslekten Calvitimela ble flere kryptiske arter oppdaget gjennom strekkoding, her vises C. melaleuca; hvorav den ene kryptiske arten viste seg å være søsterart til C. armeniaca. Det er ikke kjent hvilken art som er C. melaleuca s.str.

Lepiota

I soppslekten Lepiota (Agaricales) har de fleste morfologiske arter vist seg å bestå av to kryptiske arter. Her eksemplifisert med L. boudieri og L. subalba. Med denne kunnskapen vil sannsynligvis nærmere studier avsløre morfologiske kjennetegn som skiller dem.

Pteromalus

I den parasittiske vepseslekten Pteromalus (Hymenoptera) fant vi som i de andre gruppene kryptiske arter, men også det motsatte mønsteret på uoverensstemmelse: flere morfologisk beskrevne arter innenfor én strekkode-basert gruppe: P. egregius opptrer flere steder inne i P. albipennis-kladen. ITS2 ble også sekvensert, og viste det samme mønsteret. Det var stor genetisk variasjon innen P. albipennis, men variasjonen korresponderte ikke med morfologisk variasjon.

Vi kan konkludere med at DNA-strekkoding fungerer generelt godt som artsidentifisering for lav, sopp og insekter, men at det også i noen tilfiller peker på taksonomiske problemer og interessante evolusjonære mønstre.

Gunnhild Marthinsen, Mika Bendiksby, Tor Erik Brandrud, Bálint Dima, Lars Ove Hansen, Arild Johnsen, Jon Peder H. Lindemann, Einar Timdal

Disse resultatene ble presentert på 7th International Barcode of Life Conference, Sør-Afrika, 2017. 

Norge blir vertskap for den 8. Internasjonale konferansen for livets strekkoder

28/11/2017

Så er fire dager med spennende foredrag fra forskningsfronten på DNA-strekkoding over. Den 7. internasjonale konferansen for DNA-strekkoding i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika var en enestående opplevelse. Ikke bare var dagene fylt med gode foredrag fra studenter og garvede forskere, men omgivelsene rundt Skukuza Rest Camp var som i en drøm. Hvor ellers kan en spise frokost på terrassen mens en vannbøffel eller en liten elefantflokk kommer vandrende forbi?

Mangfoldet av dyr og planter i Kruger er stort. Det var også den faglige spennvidden på foredrag under konferansen. Ulike typer studier av så å si alle organismegrupper ble presentert som foredrag i saler eller elektronisk postere i vrimleområdet. Alt fra kryptisk diversitet hos insekter til analyser av miljø-DNA, matvarer og utrydningstruede arter ble diskutert av forskere fra fjern og nær.

For konferansen hadde svært internasjonal deltakelse. I alt 475 registrerte deltakere fra 72 nasjoner var innom konferanserommene i Skukuza, mange av dem var studenter og forskere fra Afrika. Med seks parallelle sesjoner ble det naturlig nok umulig å få med seg alt, men heldigvis vil plenaries og postere være tilgjengelig gjennom konferansens nettsted. Alle abstracts er for øvrig publisert i tidsskriftet Genome.

Norske deltakere på iBOL7Noen av de norske deltakerne var veldig glade for å invitere til den neste internasjonale konferansen for livets strekkoder. Foto Knut Andreas Hjelt.

Norge var sterkt representert på konferansen med hele 23 bidrag fra 15 deltakere. Omtaler av noen av disse bidragene vil bli presentert på www.norbol.org i ukene fremover. Vi gjorde oss godt bemerket, ikke minst gjennom å foreslå Norge og Trondheim som vertskap for den neste iBOL konferansen i 2019! En film med et noe dramatisk lydspor høstet applaus, og tatoveringene med #mydnabarcode var populære. Dato er satt til 17.-20. juni og arenaen blir Clarion Hotel & Congress på Brattøra.

Takk til arrangørene for et godt program og god mat. Gallamiddag i bushen under de afrikanske stjernene blir vanskelig å følge opp i 2019!

Ny art får navn etter strekkodingens far

19/10/2017

I en artikkel nylig publisert i tidsskriftet Insect Systematics and Evolution beskriver Xiaolong Lin, som nylig forsvarte sin PhD-avhandling ved NTNU, hele åtte nye arter for vitenskapen hvorav to er funnet i Norge.

– Det er spesielt gøy å oppdage nye arter fra relativt godt undersøkte områder slik som Norge, sier Lin. – Men, også spennende å finne beslektede nye arter i mitt hjemland Kina.

For å se forskjell på fjærmyggartene må en ta et mikroskop i bruk, men også DNA-strekkoding kan brukes til å skille arter. Paul Hebert, som nylig fikk stående applaus på Starmus-festivalen i Trondheim, er en stor og anerkjent kapasitet innen biomangfoldforskningen og regnes som strekkodingens far.

– Ettersom flere av de nye artene først ble oppdaget gjennom DNA-strekkoding, var det naturlig å gi en av dem navn etter Paul Hebert, forteller Lin. – At denne arten i tillegg var funnet i arktisk Canada, et område Hebert har jobbet mye, var et ekstra pluss.

Tanytarsus heberti, den lille myggen på 2,5 mm fra Churchill og Wapusk nasjonalpark i Manitoba, skiller seg fra sine nærmeste slektninger på sin lyse farge, små detaljer i hannens genitalier og en karakteristisk DNA-strekkode.

Medforfattere og veiledere Elisabeth Stur og Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet utdyper:

– Xiaolong har gjort en svært grundig og god undersøkelse av denne gruppen fjærmygg. Ikke bare beskriver han nye arter i sin avhandling, men analyserer også deres evolusjonære slektskap og geografiske utbredelse. Det er et stort bidrag til vår kunnskap om en artsrik og viktig insektgruppe i vår natur.

Xiaolong LinDr. Xiaolong Lin etter forsvar av PhD-avhandlingen sin ved NTNU. Foto: Torbjørn Ekrem CC-BY.

Lin, X., Stur, E. og Ekrem, T. 2017. DNA barcodes and morphology support new species in Chironomidae (Diptera). Insect Systematics and Evolution XX:00-00.

Høstsopptreff i Bodø

14/09/2017

Helgen 7-10 september var det fagdag om marine sopper og høstsopptreff i Bodø arrangert av Salten naturlag. Det ble arrangert turer fredag, lørdag og søndag, der totalt 24 forskjellige lokaliteter ble besøkt. NorBOL hadde mulighet til å delta på tur og smale inn sopp i strålende flott vær på fredagen.

PanoramaIkke noe å si på været. Foto Marie K. Føreid Merkel CC-BY.

Det ble samlet inn store mengder sopp og det ble gjort flere interessante funn. NorBOL hadde som slagplan for treffet å få tatt prøve av alle artene som vi ikke har prøve av fra Nordland fra før av. Og vi fikk dermed tak i ca 200 prøver av tilsvarende antall arter. Vi fikk også samlet inn en del larver av soppmygg i løpet av treffet så det ble en fin fangst. Vi er dermed strålende fornøyde med helgen så takk til Salten Naturlag for et flott høstsopptreff, flotte turer, fint sosialt samvær og mange sopp til strekkoding.

Marie K. Føreid Merkel & Gunnhild Marthinsen

Sopp i kurvenSopp i kurven. Foto Marie K. Føreid Merkel CC-BY.

Gunnhild og Marie I feltGunnhild og Marie i felt. Foto Gunnhild Marthinsen CC-BY.

Soppens dag på Tromsø museum

05/09/2017

Søndag 3. september var det soppens dag ved Tromsø museum, med sopputstilling, soppkontroll og sopptur. Det var Tromsø soppforening som sto for arrangementet og de hadde plukket inn mange flotte arter til en mangfoldig utstilling av spiselige sopper, ikke-matsopper og giftige sopper.

Arrangementet varte i rundt fire timer og det var mange innom for å få fangsten sin kontrollert, lære mer om sopp, samt plukke opp generelle tips. Mange fikk også med seg litt informasjon om DNA-strekkoding av sopp og soppmygg fra oss i NorBOL.

Det var dekket til langbord ved Tromsø museum 3. september. Foto: Marie Føreid Merkel CC-BY.Det var dekket til langbord ved Tromsø museum 3. september. Foto: Marie Føreid Merkel CC-BY.

Det har tidligere blitt strekkodet en god del av de vanligste artene av sopp fra Nord-Norge, men på soppens dag ble det  funnet 10 nye som vi ikke har strekkodet fra de tre nordligste fylkene fra før. Stor takk til Tromsø soppforening for at NorBOL fikk være med; vi er storfornøyd med de flotte eksemplarene fra utstillingen og sopper som publikum hadde funnet.

Neste helg (7-10. september) er det høstsopptreff og fagdag i Bodø i regi av Salten naturlag. NorBOL skal være med og ta prøver til DNA strekkoding, og vi ser fram til en flott helg sammen med sopp fra nord og soppentusiaster fra hele landet.

Marie Føreid Merkel

Symposium Biodiversity and Humanity

19/05/2017

NTNU Vitenskapsmuseet og Artsdatabanken har den glede å invitere til symposiet Biodiversity and Humanity som arrangeres i forbindelse med Starmus-festivalen i Trondheim. Seks internasjonale kapasiteter, inkludert Nancy Knowlton og Paul Hebert fra festivalens hovedprogram, vil reflektere rundt biologisk mangfold og hvordan vi som mennesker påvirker og blir påvirket av naturen rundt oss. Øvrige foredragsholdere er Tom Gilbert, Maria Capa, Sujeevan Ratnasingham og Hans Stenøien. Se Biodiversity and humanity program 2017 for mer informasjon.

Symposiet er gratis og holdes 22 juni, kl. 09:00 i Akrinn, Sverresgate 12, Trondheim. Arrangementet avsluttes med lunsj og vi ønsker derfor at alle deltakere registrerer seg her: https://ntnu.wufoo.eu/forms/registration-for-biodiversity-and-humanity/.

Samtidig med symposiet vises utstillingen Body Worlds Vital ved Vitenskapsmuseet. Billetter til denne selges separat.

Vi håper å se mange av dere på symposiet!

Beste hilsen,

Torbjørn

Paul Hebert til Starmus

07/03/2017

Hva har Stephen Hawking, Buzz Aldrin, Paul Hebert, Oliver Stone og 10 nobelprisvinnere til felles? De kommer alle til Starmus-festivalen: Life and the Universe i Trondheim 18-23 Juni, 2017!

STARMUS – Life and the Universe

Starmus er en storslått festival, som med sin stjernespekkede liste av foredragsholdere og artister har som mål å øke forståelsen av og gleden ved vitenskap for folk flest. Det er i år fjerde gangen festivalen arrangeres og som tidligere står både astronauter, fysikere, astrofysikere, biologer og artister på talelisten. Programmet utvides stadig, men det er allerede klart at festivalen i Trondheim fort blir en ‘once in a lifetime experience’.

Så, hva kommer ‘strekkodingens far’ Paul Hebert til å snakke om i en slik setting? Kan det bli Planetary Biodiversity Mission? Mikrobiologen Emmanuelle Charpentier, molekylærbiologen Susumu Tonegawa, astrobiologen Nathalie A. Cabrol, marinbiologen Nancy Knowlton og neurobiologene May-Britt og Edvard Moser er andre berømte biologer på programmet.

I tillegg skal tre månespradere konversere om månen og det bortenfor. Det blir garantert også interessant.

moon-and-beyond

DNA-strekkode workshop

17/02/2017

NorBOL arrangerte workshop i DNA-strekkoding 6.-8. februar ved Naturhistorisk museum i Oslo. Elleve deltakere fra Norge, Sverige, Island og Danmark lærte seg prosedyrer for innsending av materiale til strekkoding gjennom NorBOL, og bidro med arter av veps, ferskvannsinsekter, edderkopper, fåbørstemark, fisk, sopp og lav til BOLD databasen.

Et svært vellykket arrangement der mange prøver allerede er på vei til vår samarbeidspartner i Canada for sekvensering.

Gunnhild Marthinsen, NHM

Mari-Darrud_workshopMari Darrud, Veterinærinstituttet klargjør prøver for DNA-strekkoding. Foto Gunnhild Marthinsen CC-BY.

Hva skal Artsprosjektet inneholde?

02/12/2016

Det var en fornøyelse å delta på Artsdatabankens lansering av ”Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge 2015” på Tøyen hovedgård forrige uke. En grundig rapport basert på artskunnskapen til 60 spesialister ble presentert på en profesjonell og informativ måte. Det kom tydelig fram at dette garantert er den beste oversikten vi har hatt over artsmangfoldet i Norge noen gang. Jeg tør våge påstanden at vi aldri ville vært der vi er uten Artsprosjektet og at analysen av kjent og ukjent diversitet har blitt mer presis gjennom bruk av DNA-strekkoding og satsningen til Norwegian Barcode of Life Network (NorBOL). Toget har helt klart vært på rett spor.

estimert-antall-uoppdagede-arter-i-norgeEt resultat fra rapporten. Estimert antall uoppdagete arter i Norge. Artsdatabanken CC-BY.

Så hva bør Artsprosjektet inneholde i fremtiden? Det ble antydet både fra talerstolen og fra salen at Artsprosjektet bør finansiere økologiske studier av bedre kjente arter fordi dette vil gi viktig informasjon til rødlistevurderinger og et bedre grunnlag for forvaltningen av artsmangfoldet. Etter min vurdering er dette feilslått strategi. Slike studier har andre kilder til finansiering, noe også Kristin Thorsrud Teien fra Klima og miljødepartementet antydet i sitt innlegg. Oppdagelse og beskrivelse av artsmangfold gir oss grunnleggende kunnskap om alt vi vet om naturen. Det er basal kunnskap som per i dag ikke har annen kilde til ekstern finansiering enn Artsprosjektet.

NorBOL har hatt svært stor glede og nytte av samarbeidet med Artsprosjektet. Vi har ikke bare fått muligheten til å inkludere referansedata for alle mulige artsgrupper i en åpen og tilgjengelig nasjonal forskningsinfrastruktur, men også fått bidra til å øke kompetansen på analyse og forståelse av genetisk diversitet hos våre samarbeidspartnere. DNA-strekkoding har bidratt til oppdagelse av ukjente arter, økt forståelse for kompleksiteten i ulike økosystemer og lagt til rette for nye forskningsprosjekter der molekylære verktøy benyttes til identifisering. Samarbeidet med kartleggingsprosjekt i Artsprosjektet har vært utslagsgivende for at vi i dag har nesten 12 000 arter fra Norge i det internasjonale strekkodebiblioteket.

Jeg håper at Artsprosjektet vil følge sporet som tidligere er lagt og jobbe for oppdagelse av arter til forskning og forvaltning av norsk natur. Som rapporten slo fast er det fremdeles mye å oppdage, beskrive og kartlegge både på lands og til vanns. Artsprosjektet er et fantastisk instrument til å lappe kunnskapshullene vi har om lite kjente organismegrupper, og noe vi er stolte av internasjonalt. NorBOL ser frem til videre samarbeid om dokumentasjon av artsmangfoldet, både gjennom strekkoder og referanseobjekter i vitenskapelige samlinger.

Torbjørn Ekrem

Koordinator NorBOL