Livsstadier

DNA-strekkoding av egg og larver rundt Sri Lanka og ved Myanmar

plankton-nets-KrafftPlankton-nett på vei inn. Foto Bjørn Krafft (c).

Havforskningsinstituttet har en stor virksomhet rundt Afrika og opp til områdene rundt Sri Lanka og utenfor Myanmar (EAF-Nansen programmet). Her blir det blant annet samlet inn egg og larver som blir identifisering ved hjelp av DNA-strekkoding. Dette arbeidet har nettopp startet opp (våren 2019), men allerede nå er det identifisert over 150 arter og 2 arter som ikke tidligere er registrert i farvannet rundt Sri Lanka. Arbeidet utenfor Myanmar er bare i sin spede begynnelse med noen enkel egg prøver, men vil etter planen bli utvidet i 2020. Utfordringen med DNA-strekkodings arbeid i disse områdene er sannsynligvis en noe mangelfull database og dette er noe som vi må ha i tankene under arbeidet – skaffe oss prøver av voksne individ for verifisering og oppdatering av databasene. Kontaktpersoner: Padmini Dalpadado, Stamatina Isari.

Geir Dahle, Havforskningsinstituttet

DNA-strekkoding av egg og larver i Nordsjøen

collection-plankton-net_Krafft Innsamling av plankton-nett. Foto Bjørn Krafft (c).

Havforskningsinstituttet har på oppdrag av Equinor Energy AS, Conoco Philips Scandinavia AS og Aker BP ASA analysert innsamlede egg og larver fra tre områder i Nordsjøen. Prosjektet ble iverksatt for om mulig å identifisere gyteområder for de økonomisk viktigste fiske artene i dette området med tanke på mulig seismiske aktivitet, men dataene som blir generert gir oss samtidig mye ny og oppdatert vitenskapelig kunnskap både om gyteområde og gytetidspunkt for ulike arter i Nordsjøen. Ved å sammenligne data fra tidligere survey i Nordsjøen og tilstøtende havområder kan dataene også brukes til å se på trender i  vandringsmønster hos ulike arter, viktig kunnskap i forvaltningen av Nordsjøen. Til nå er det samlet inn over 2500 egg og larver som er identifisert til art v.h.a. DNA-strekkoding. Av de 141 fiskeartene som er kjent i Nordsjøen har vi til nå kunnet registrere 31 arter. Prosjektet er planlagt å avsluttes i august 2020. Kontaktperson: Bjørn Krafft

Geir Dahle, Havforskningsinstituttet

Miljøstrekkoding i ferskvann

Er DNA strekkoding av vann og sparkeprøver bedre enn tradisjonelle metoder i miljøovervåkning av ferskvann? Dette er et av spørsmålene forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet, BIO, NINA, NIVA og ZFMK ønsker å besvare i det nystartede prosjektet «Environmental barcoding av aquatic invertebrates (EBAI)».

Nylig ble det gjennomført feltarbeid i Rondane der både vann og bunndyr ble hentet ut av elven Døråla. Bunndyr ble lagt på sprit, mens vann ble filtrert gjennom ulike filtertyper.

Kick samples VollenTerje Bongard (NINA) og Karstein Hårsaker (NTNU Vitenskapsmuseet) tar sparkeprøver ved Vollen. Foto: Torbjørn Ekrem (CC-BY).

Postdoktor Markus Majaneva og prosjektleder Torbjørn Ekrem ved NTNU Vitenskapsmuseet rapporterer om svært vellykket feltarbeid der ikke engang kuling og regn kunne sette en stopper for filtrering av vannprøvene i det mobile laboratoriet (bagasjerommet på en bil). Resultatene fra det første eksperimentet er ventet sent i 2015 eller begynnelsen av 2016.

FiltreringsoppsettFiltrering av vann. Foto Torbjørn Ekrem (CC-BY).

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Miljødirektoratet.

 

 

DNA-strekkoding av fiskeegg

God forvaltning av ferskvannsfisk krever kunnskap om gyteområder og gytetidspunkt. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ved Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo har i vår samlet fiskeegg ulike steder i nedre del av Nitelva og Leiravassdraget. Eggene ble strekkodet ved NHM og ved hjelp av referansebiblioteket på ferskvannsfisk kunne eggene bestemmes til asp, vederbuk og mort. Asp og vederbuk ble påvist i Nitelva og en av sideelvene til Leira. Egg av mort ble også påvist senere på våren. Denne informasjonen vil være til god hjelp i forvaltningen av disse fiskeartene.

Asp. Foto: Henning PavelsAsp. Foto: Henning Pavels. Tekst: Gunnhild Marthinsen