Konferanse

NorBOL og Artsprosjektet – sammen er vi dynamitt!

Artsprosjektet og NorBOL har hatt et godt samarbeid helt siden Artsprosjektet ble etablert i 2009.

Tilgang på materiale fra mindre kjente artsgrupper kan ofte være en begrensende faktor i arbeidet med å bygge opp et nasjonalt referansebibliotek med DNA-strekkoder. Gjennom den omfattende kartleggingen av arter som skjer i regi av Artsprosjektet, blir nytt materiale fra dårlig kjente arter identifisert av taksonomisk ekspertise og gjort tilgjengelig for DNA-sekvensering og registrering i BOLD. NorBOL gir prosjektledere veiledning i bruk av metoden og koordinerer arbeidet med DNA-strekkoding av arter samlet inn gjennom Artsprosjektet. Så langt har rundt halvparten av artene fra Norge som har fått en strekkode, opphav fra kartleggingen i Artsprosjektet.

Species from NTINoen av artene som har blitt registrert i Artsprosjektet. De fleste er også strekkodet gjennom NorBOL.

Tilgang på korrekt artsinformasjon er svært viktig for forskning og forvaltning. Ettersom DNA-strekkoding er et nyttig verktøy for å skille arter og oppdage ukjent diversitet, har samarbeidet mellom NorBOL og Artsprosjektet bidratt til både bedre kvalitet, flere datapunkter og større tilgjengelighet på artsrelatert informasjon i digitale tjenester. Begge prosjektene har hatt stor nytte av hverandre og sammen levert mer enn de kunne klart hver for seg.

Ingrid Salvesen, Artsdatabanken & Torbjørn Ekrem, NTNU Vitenskapsmuseet

Disse resultatene ble presentert på 7th International Barcode of Life Conference, Sør-Afrika, 2017. 

Norge blir vertskap for den 8. Internasjonale konferansen for livets strekkoder

Så er fire dager med spennende foredrag fra forskningsfronten på DNA-strekkoding over. Den 7. internasjonale konferansen for DNA-strekkoding i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika var en enestående opplevelse. Ikke bare var dagene fylt med gode foredrag fra studenter og garvede forskere, men omgivelsene rundt Skukuza Rest Camp var som i en drøm. Hvor ellers kan en spise frokost på terrassen mens en vannbøffel eller en liten elefantflokk kommer vandrende forbi?

Mangfoldet av dyr og planter i Kruger er stort. Det var også den faglige spennvidden på foredrag under konferansen. Ulike typer studier av så å si alle organismegrupper ble presentert som foredrag i saler eller elektronisk postere i vrimleområdet. Alt fra kryptisk diversitet hos insekter til analyser av miljø-DNA, matvarer og utrydningstruede arter ble diskutert av forskere fra fjern og nær.

For konferansen hadde svært internasjonal deltakelse. I alt 475 registrerte deltakere fra 72 nasjoner var innom konferanserommene i Skukuza, mange av dem var studenter og forskere fra Afrika. Med seks parallelle sesjoner ble det naturlig nok umulig å få med seg alt, men heldigvis vil plenaries og postere være tilgjengelig gjennom konferansens nettsted. Alle abstracts er for øvrig publisert i tidsskriftet Genome.

Norske deltakere på iBOL7Noen av de norske deltakerne var veldig glade for å invitere til den neste internasjonale konferansen for livets strekkoder. Foto Knut Andreas Hjelt.

Norge var sterkt representert på konferansen med hele 23 bidrag fra 15 deltakere. Omtaler av noen av disse bidragene vil bli presentert på www.norbol.org i ukene fremover. Vi gjorde oss godt bemerket, ikke minst gjennom å foreslå Norge og Trondheim som vertskap for den neste iBOL konferansen i 2019! En film med et noe dramatisk lydspor høstet applaus, og tatoveringene med #mydnabarcode var populære. Dato er satt til 17.-20. juni og arenaen blir Clarion Hotel & Congress på Brattøra.

Takk til arrangørene for et godt program og god mat. Gallamiddag i bushen under de afrikanske stjernene blir vanskelig å følge opp i 2019!

Symposium Biodiversity and Humanity

NTNU Vitenskapsmuseet og Artsdatabanken har den glede å invitere til symposiet Biodiversity and Humanity som arrangeres i forbindelse med Starmus-festivalen i Trondheim. Seks internasjonale kapasiteter, inkludert Nancy Knowlton og Paul Hebert fra festivalens hovedprogram, vil reflektere rundt biologisk mangfold og hvordan vi som mennesker påvirker og blir påvirket av naturen rundt oss. Øvrige foredragsholdere er Tom Gilbert, Maria Capa, Sujeevan Ratnasingham og Hans Stenøien. Se Biodiversity and humanity program 2017 for mer informasjon.

Symposiet er gratis og holdes 22 juni, kl. 09:00 i Akrinn, Sverresgate 12, Trondheim. Arrangementet avsluttes med lunsj og vi ønsker derfor at alle deltakere registrerer seg her: https://ntnu.wufoo.eu/forms/registration-for-biodiversity-and-humanity/.

Samtidig med symposiet vises utstillingen Body Worlds Vital ved Vitenskapsmuseet. Billetter til denne selges separat.

Vi håper å se mange av dere på symposiet!

Beste hilsen,

Torbjørn

Paul Hebert til Starmus

Hva har Stephen Hawking, Buzz Aldrin, Paul Hebert, Oliver Stone og 10 nobelprisvinnere til felles? De kommer alle til Starmus-festivalen: Life and the Universe i Trondheim 18-23 Juni, 2017!

STARMUS – Life and the Universe

Starmus er en storslått festival, som med sin stjernespekkede liste av foredragsholdere og artister har som mål å øke forståelsen av og gleden ved vitenskap for folk flest. Det er i år fjerde gangen festivalen arrangeres og som tidligere står både astronauter, fysikere, astrofysikere, biologer og artister på talelisten. Programmet utvides stadig, men det er allerede klart at festivalen i Trondheim fort blir en ‘once in a lifetime experience’.

Så, hva kommer ‘strekkodingens far’ Paul Hebert til å snakke om i en slik setting? Kan det bli Planetary Biodiversity Mission? Mikrobiologen Emmanuelle Charpentier, molekylærbiologen Susumu Tonegawa, astrobiologen Nathalie A. Cabrol, marinbiologen Nancy Knowlton og neurobiologene May-Britt og Edvard Moser er andre berømte biologer på programmet.

I tillegg skal tre månespradere konversere om månen og det bortenfor. Det blir garantert også interessant.

moon-and-beyond

DNAqua-Net: En COST-aksjon for utvikling av genetiske verktøy til undersøkelse av akvatiske økosystem

dnaqua_net-logo

Vann er en uerstattelig naturlig ressurs som samtidig er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Ferskvann er hjem til nærmere 100 000 arter, nesten 6% av det kjente artsmangfoldet på kloden. Mange av disse artene har spesifikke krav til miljøet de lever i og er gode indikatorer for vannkvalitet og forurensning. Allikevel blir en stor del av artsgruppene ikke vurdert i kartlegging og overvåkning av ferskvann fordi de er vanskelige og tidkrevende å identifisere på ytre kjennetegn. Nye avlesningsteknikker for DNA muliggjør storstilt DNA-sekvensering av miljøprøver og kan revolusjonere måten vi vurderer og overvåker mangfoldet i ferskvann. Miljøstrekkoding, som dette kalles, vil dermed bli et viktig verktøy for Norges og andre europeiske lands oppfølging av EUs Vanndirektiv. DNAqua-Net har som mål å samle Europeiske forskningsmiljø for å etablere felles europeiske standarder for bruk av genomikk-verktøy i analyse og overvåkning av biologisk mangfold i ferskvann. Nettverket vil også utvikle en plattform for trening av neste generasjons forskere innenfor dette fagområdet.

Det første oppstartsmøte for DNAqua-Net ble holdt i COST sine lokaler i Brussel 20. oktober, 2016. Her ble aksjonen formelt godkjent og ledere for nettverket og deres arbeidsgrupper valgt. Så langt er 31 land tilknyttet aksjonen, med representanter i management committee oppnevnt av nasjonale COST-koordinatorer. Norges representanter er Trude Vrålstad (Veterinærinstituttet) og Torbjørn Ekrem (NTNU Vitenskapsmuseet). Aksjonens første konferanse skal holdes i Essen, Tyskland, 6-8 mars, 2017, med påfølgende møter i de fem arbeidsgruppene (ledere i parentes):

  • DNA Barcode References (Torbjørn Ekrem, Norge + Fédor Ciampor, Slovakia)
  • Biotic Indices & Metrics (Jan Pawlowski, Sveits + Maria Kahlert, Sverige)
  • Lab & Field Protocols (Kat Bruce, UK + Emre Keskin, Tyrkia)
  • Data Analysis & Storage (Kessy Abarenko, Estland + Diego Fontaneto, Italia)
  • Implementation Strategies & Legal Issues (Patricia Mergen, Belgia + Daniel Hering, Tyskland)

participants-dnaqua-net-meeting-brusselsDeltakere på oppstartsmøtet til COST-aksjonen DNAqua-Net.

Barcode of Life konferanse til Kruger nasjonalpark

Se for deg dette: Du våkner før solen har stått opp, finner guiden og drar ut på dagens «morning drive» for å se elefanter, løver og nesehorn i soloppgangen. Du kommer tilbake, får servert en bedre frokost og kommer akkurat tidsnok til første plenumsforedrag om miljøstrekkoding av nordamerikanske våtmarker. Drømmen kan bli virkelighet før du aner det: Den syvende Barcode of Life konferansen skal holdes i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika, 20-24 november 2017.

Photo: T. Ekrem CC-BYElephants in South Africa. Foto Torbjørn Ekrem CC-NC-SA.

De internasjonale konferansene på DNA-strekkoding har blitt arrangert hvert andre år siden 2005 (i London) og siden da bare økt i størrelse og omfang. Deltakerne kommer fra alle verdenshjørner og presenterer sin forskning, undervisning og formidling. Alle aspekter rundt DNA-strekkoding og metabarcoding er med, og presentasjonene kan omfatte alt fra metodeutvikling og taksonomi til citizen science, anvendt økologi og naturforvaltning. Forrige møte i Guelph (2015) hadde 600 deltakere fra 60 land og markerte det foreløpige høydepunktet i konferanserekken. Det spørs om ikke neste års event blir enda en ny høydare.

Det arbeides fremdeles med konferansens faglige program, men flere inviterte foredragsholdere har allerede akseptert og hovedtema for møtet er «Exploring mega-diverse biotas with DNA barcodes». Påmeldingen åpnes 1. desermber 2016 og ender 1. november 2017. Med plass til rundt 700 personer i den største foredragssalen blir det kanskje ikke fullbooket første uka, men muligens er det lurt å være tidlig ute med påmeldingen likevel?

Vi sees i Kruger!

Vel blåst! Symposium på biodiversitet og DNA-strekkoding

Symposiet Biodiversity and DNA Barcoding ble holdt på Scandic Nidelven hotell 11-12 november 2015. Med nærmere 100 deltakere fra Norge, Sverige, Canada, Finland, Tyskland, Tsjekkia og Storbrittania ble møtet større enn forventet og en flott møteplass for naturforvaltere, strekkodere, artsprosjektdeltakere og andre interessert i biologisk mangfold og DNA-strekkoding.

Som programmet på symposiesidene kan bekrefte, var det stor variasjon i både tema og organismegrupper. Vi ble ledet gjennom taksonomiske utfordringer i soppriket, hos marine invertebrater og hos insekter, mange først oppdaget ved hjelp av DNA strekkoder. Vi ble tatt med på en reise ned i havet og inn i mosen, og introdusert for de mulighetene molekylære metoder gir oss til å studere næringsnett, pollinering og mikroskopiske organismer. Vi fikk høre om The Planetary Biodiversity Mission, nyvinningene som kommer i BOLD4 og om LifeScanner, et citizen-science initiativ der identifisering med DNA-strekkoding blir tilgjengelig for alle.

speakers symposiumForedragsholdere ved symposiet. Fra venstre: Anders Hobæk, Christiane Todt, Marie Davey, Hans Tore Rapp, Frode Ødegaard, Inger Greve Alsos, Natasha de Vere, Endre Willassen, Kristian Hassel, Sujeevan Ratnasingham, Elisabeth Stur, Christer Erséus, Paul Hebert, Tomas Roslin. Tor Erik Brandrud og Gunn Paulsen var ikke tilgjengelige når bildet ble tatt. Foto Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet, CC-BY.

Både arrangører og deltakere synes godt fornøyd med konferansen. Det meste gikk som smurt, maten var god og selv om det ble musikk fra naborommet til de avsluttende presentasjonene på dag to, var det tilfredse deltakere som forlot Scandic Nidelven etter endt møte. Mange takk til alle deltakere for at dere kom! Flere bilder fra konferansen ligger på Flickr.

participants-biodiv&DNAbarcoding-foto-hojemDeltakere på symposiet Biodiversity and DNA barcoding 2015. Foto Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet CC-BY.

Torbjørn Ekrem, NTNU Vitenskapsmuseet

Uncovering the hidden diversity of Antarctic springtails

Antarctica is a land of superlatives with biota exposed to the steepest chemical gradients, driest soils, and extreme temperature fluctuations. These conditions, coupled with a history of 80 million years’ worth of glacial cycles have shaped an ecosystem characterised by low biodiversity. Robert F. Scott may be forgiven for stating “we have seen no living thing, not even a moss or a lichen” whilst in the Dry Valleys during 1903.

Benson-glacier-photoBenson glacier. Photo: Gemma Collins CC-BY.

In an area of the Ross Sea region spanning more than six degrees of latitude there are only 10 species of springtail, separated into three distinct biogeographic zones each with three (and in one case four) unique species. Springtails are an important feature of terrestrial Antarctic systems as they are not only the largest year-round inhabitants at a mere1.5mm (with penguins and seals spending much of their time offshore), they are also highly sensitive to environmental disturbances, making them ideal bioindicators of climate change.

Rafting springtailsFloating springtails. Photo: Gemma Collins CC-BY.

Our most recent work this past season focussed on the “middle” biogeographic zone which revealed a total of six BINs from the original three species present. These three new BINs were between 5-12% divergent from their nearest neighbours. The discovery of these new BINs is a further example of the growing realisation that whilst comparatively depauperate in the global sense, Antarctica is much more diverse than it was once thought to be. This is particularly true in the case of genetic diversity, with the rise in molecular techniques revealing high levels of cryptic biodiversity within Antarctic arthropods. The application of molecular clock dating techniques further suggested that these BINs separated 3-5 million years ago. It was during this time that the Western Antarctic Ice Sheet (WAIS) was thought to have completely collapsed. This phenomenon would have resulted in sea levels rising and increased dispersal opportunities for Collembola via meltwater streams and open sea-ways before the WAIS eventually reformed. The various BINs appear to have remained in relative isolation ever since. The presence of these unique genetic differences means that any future changes in species’ distributions can be easily tracked through the DNA barcoding of individuals. From this, we can further enhance our capacity to detect subtle biological responses resulting from gradual climate changes.

clare-beet-collecting-sprinClare Beet collecting springtails. Photo: Ian Hogg CC-BY.

In August, I gave a presentation at the 6th international Barcode of Life conference on my master’s thesis work assessing the distribution and genetic diversity of Antarctic springtails (Collembola). For this presentation I was generously awarded the NorBOL Prize for Excellence in Polar Research. I really enjoyed sharing my work with the wider barcoding community and look forward to hopefully getting involved in polar research in the future.

Clare Beet, University of Waikato

6th International Barcode of Life Conference

Den sjette internasjonale konferansen på DNA-strekkoding ble nylig avsluttet med ord til ettertanke fra Thomas Lovejoy, Dan Janzen og Paul Hebert: Verdens artsmangfold forsvinner raskere enn noensinne og vi har et akutt behov for å tilegne oss mer kunnskap om klodens arter og deres biologi før de forsvinner for godt.

Konferansen i Guelph, Canada var imponerende på alle måter og den faglige bredden og dybden understreket møtets tema «Barcodes to biomes» til fulle. Med hele 30 inviterte foredragsholdere i eliteklassen og 600 deltagere fra 60 land ble møtet en overveldende faglig suksess. Abstracts fra alle foredrag og postere er publisert i tidsskriftet Genome.

Rozanski HallAlle foredrag ble holdt i Rozanski Hall ved Universitetet i Guelph. Foto Torbjørn Ekrem (CC-BY).

I tillegg til en faglig meget sterk profil hadde arrangørene lagt vekt på sosiale sammenkomster og flere spesielle finurligheter. Hør bare: Gruppebildet ble tatt som film med drone, et eget øl ble brygget (og DNA-strekkodet) og alle inviterte foredrag ble streamet live på YouTube. I tillegg ble det holdt en bioblitz i et nærliggende naturreservat dagen før konferansen. De innsamlede organismene ble DNA-strekkodet og en artikkel med de 120 deltakerne som forfattere produsert i løpet av konferanseuken. Paperet er allerede under fagfellevurdering i tidsskriftet Biodiversity Data Journal. Ikke annet enn imponerende. – Og om du ikke tror det, se Twittermeldinger merket #dnabarcodes2015.

På møtet ble det også besluttet å opprette en internasjonal forening for DNA-strekkoding (ISBOL) og et interrimstyre er nedsatt for å utarbeide rettningslinjer og oppgaver. Foreningen vil i stor grad ta over de oppgavene som CBOL har hatt tidligere, og med et demokratisk valgt styre blant annet avgjøre standarder for DNA-strekkoding og legge til rette for konferanser.

Det blir ikke enkelt for kommende arrangører å overgå årets konferanse i faglig styrke og strømlinjeformet organisering. Kanskje var det derfor Michelle van der Bank fra Universitetet i Johannesburg foreslo Krüger National Park som møteplass for den neste konferansen i 2017. Med en setting i en av verdens mest berømte nasjonalparker vil nok mange bli fristet til å delta!

UoG GryphonUniversitetet i Guelphs griff tar farvel med #mydnabarcode. Foto Torbjørn Ekrem (CC-BY).